Showing all 37 results
-
vanlig ryllik
Vanlig ryllik er en av de mest kjente av våre villblomster. Trives best i skrinn jord med høyt mineralinnhold eller god drenering. Vil ha problemer med etablering hvis for fuktig. Vanlig ryllik vil så seg der den trives og danner matter med grønt småfliket bladverk og ca 20-30 cm høye blomsterstengler med hvite blomsterskjermer.
-
nyseryllik
Hvite blomster som knapper i liten skjerm, ca 40-50 cm høye. Nyseryllik skiller seg mest ut fra vanlig ryllik ved at hver blomst er større enn hos vanlig ryllik, blomsterkjermen mindre og blomsterstengelen noe høyere. Bladverket er noe grovere enn hos vanlig ryllik og er ikke fin-fliket.
I motsetning til vanlig ryllik tåler nyseryllik å stå fuktig. Vokser over mesteparten av Norge, ofte i fuktig grasmark. Tåler en del skygge.
-
strandløk
Viltvoksende løk som liker seg på solrike steder, gjerne i tørr men porøs jord. Avhengig av humusinnhold og fuktighet i jorda kan den bli fra 30 cm til 70 cm. Lilla “løk-blomster” i juli-august som etterhvert utvikler yngelknopper. Ynglekonoppene vil etterhvert falle av og slå rot og danne kolonier av strandløk.
-
marehalm
Trives best i full sol og i løs sandjord, gjerne der det også er noe sandflukt. Ved store innslag av humus på plantestedet kan det oppstå plager med sopp og rust i bladverket og plantene svekkes.
-
kvann
Strandkvann er en flerårig plante som kan bli fra 60 cm til 150cm, avhengig av jordforhold. Blomstene kommer i store skjermer med grønn-gule kuler. Trives ikke i skrinn eller tørr jord. Foretrekker mager “strandeng” som ikke tørker ut.
-
rundbelg
Vokser best i “strandeng” i jord med høyt mineralinnhold som gir god drenering. 10-20 cm høy, bredtvoksende med gule erteblomstlignende blomster i juni-juli. Bladverk fliket, fint håret.
-
akeleie
Akeleie kan være et fint innslag i eng med villblomster. Tåler også delvis skygge. Sprer seg selv ved frø og kan danne kolonier med blå blomster i mai-juni. Trives best i humusholdig kalkholdig jord men klarer seg også godt i pH under nøytralt.
-
gåsemure
Finnes som regel langs veikanter, i grusveier eller langs strandkanter der det er lite humus men høyt mineralinnhold i rotsonen. Bladverket kan være fra søvgrått til grønnlig, etter næringstilgangen. Kan vokse og trives selv der bølgene skyller over plantene i strandkanten.
-
snerprørkvein
Dette meter-høye graset finnes mest i innlandet i Norge og er oppgitt til H4 i hardførhet.
-
røsslyng
Trives best i sur, karrig jord i full sol. Viktig planteinnslag i en kystlynghei-plantesamling. Etablerer seg rask også ved selv-såing.
-
soleihov/bekkeblom
Gullgule blomster tidlig vår, runde blanke blad. Tåler mye fuktighet over tid. Vokser naturlig langs bekkekanter og i sumpaktige områder eller sur jord. Kan også tåle halvskygge/skygge.
-
blåklokke
Naturlig plante i tørr blomstereng. Trives naturlig sammen med f.eks. ryllik, tiriltunge og prestekrager men med innslag av forskjellige grastyper. Grasvekstene sørger for å holde vekstvilkårene mer stabile med hensyn til fuktighet både i tørre og fuktige perioder. Blåklokke trives godt på et tørt eller godt drenert voksested med mager jord og full sol. I jord med høy fuktighet og mye humus kan blåklokkene gå ut.
-
flaskestarr
Flaskestarr trives på fuktige steder vekk bekk- og elveløp, myrterreng og vannkanter. Så lenge fuktigheten er tilstede kan du stå baåde i full sol og skyggefulle steder. Høyde 40-100 cm avhengig av jord og fuktighet.
-
engknoppurt
Finnes ofte ved gammel beitemark, langs vei og skogkanter gjerne i noe tørr, nøytral eller alkalisk jord. Fiolett-rødlige blomster i juli til september. Planten kan bli fra ca 40 til 80 cm.
-
-
myrhatt
Vokser i myrområder i sur, fuktig jord eller langs vannkanter ved småtjern o.l. God salt-toleranse gjør at den finnes ofte helt ut i havgapet. Mørk rød karakteristisk blomst, røde stengler og sagtakket bladkant. ca 30 cm høyde.
Synonym: Potentilla palustre
-
krekling
Vintergrønn krypende plante med spiselige bær. Trives best i sur jord som i myrlendt område, åpen granskog, til fjells og i kystlandskap.
-
-
klokkelyng
Vanlig plante i fuktig lynghei og kystlandskap med sur jord. 10-40 cm, rosa blomster i juni-juli. Viktig bieplante før biene går over på røsslyng i august.
-
skogsvingel
Vokser i tuer som blir ca 50 cm og danner ca 1 meter høye hengende aks som magler snerp. Trives i humusholdig skogsjord i bakker, løvskog og steinurer.
-
kjempesvingel
Danner aks på en drøy meter over mørk grønne grastuer på ca en halv meter. Finnes i skogåpninger. langs bekker og veier. Sprer seg ved at snerpen på frøet hekter seg til klær eller pelsen på dyr, som seinere faller av.
-
sauesvingel
Kompaktvoksende tørkesterkt gras for tørre bakker og jord med lite humus. Aks blir 30-40 cm. Verdifullt innslag blant andre grastyper og markblomster i tørre skråninger, veikanter m.m.
-
rødsvingel
Tørkesterkt gras for tørre bakker, skråninger og veikanter med lite humus. Aks ca 40 cm. Naturlig innslag i blomstereng.
-
mjødurt
Finnes ved bekkeløp, kanaler og myrkanter. Kan stå periodevis i vann. Plantene/bladverket avgir karakteristisk krydderlukt.
-
hvitmaure
Vokser langs veikanter, beitemark og i sol og halvskygge i tørr humusrik, godt drenert jord. Hvite blomster. 15-40 cm høyde.
-
blodstorkenebb
Utbredt langs kysten i store deler av sør-Norge, gjerne i jordsmonn med pH > 6,5. Danner tette tuer med rosa-purpur blomster fra midten av juni til august.
-
skogstorkenebb
Trives best i næringsrik jord i sol eller halvskygge. Vokser i store deler av lavlands-Norge. Avhengig av voksestedet kan den bli fra 30 – 80 cm høy. Karakteristisk bladverk med sju bladfliker.
-
smørbukk
Finnes på tørre setder langs kysten og på fjellet. Gjenkjennes på de sukkulente bladene og seinere den gul-grønne blomsterkjærmen. 20-40 cm høy.
-
prikkperikum
Vanlig urt i store deler av Norge. Vokser i tørre bakker på berg og langs veier. Gule blomster, 20-60 cm høy. Kan bestemmes ved å holde et blad opp mot lyset slik at små lyse felt uten klorofyll vises.
-
rødknapp
Vokser i mager jord i tørre bakker, veikanter og ellers der det ikke gjødsles. 30-70 cm, blomstring i juni-august. God pollenplante.
-
prestekrage
En av de mest kjente markblomstene vi har. Vanlig på tørre bakker og i gammel eng i store deler av Norge. 30-70 cm høy, blomstring fra juni til august.
-
strandrug
Vokser ofte langs åkre langs kysten eller sammen med andre strandeng-vekster. Krever sandholdig mager jord men tåler noe humus. Bladverk ca 60-70 cm, aks ca 100 cm.
-
tiriltunge
Denne belgveksten er ekstremt tørketålende og høyde kan avhenge av underarter og jordsmonn på plantestedet, 5 -40 cm. Gullgule blomster i juni-august. Trives best i jord med høyt mineralinnhold og solrik vokseplass.
-
hanekam
Hanekam finnes viltvoksende i det meste av Norge og langs kysten til Finnmark. Vokser i strandeng eller myrlendt og sumpaktig terreng der det er lite næring i jorda. Vil trekke seg tilbake ved gjødsling. Blomstrer med rosa flikete blomster i juni-juli og blir 25 – 50 cm høy.
-
tjæreblom
Vokser både til fjells og i lavlandet på tørre bakker og gammel eng. 30-40 cm høy med sterk rosa blomster i juni-juli.
-
rødkløver
Et godt fórtilskudd på kulturbeite men vokser også i tørre veiskråninger, veikanter, strandeng og på ugjødslet mark. Høyden vil variere etter hvilket jordsmonn det er på stedet. Den lange blomstringstiden fra mai til oktober gjør at det er en god pollenplante for humler, bier og andre insekter.
-
strandstjerne
Denne aster-varianten finner vi ofte i trange bergsprekker langs kysten der den ser ut til å klare seg med nesten ingenting. Røttene klarer å vandre der de finner næring fra bl.a. tang men den viser tydelig at den tåler lite humus i rotsonen. I et kyst-habitat kan høyden ofte være 15-30 cm. Stor salt-toleranse. Kan vokse på saltholdig grunn også i innlandet der den også blir betydelig høyere (60-80 cm). Blomstrer med karakteristisk aster-blomsterstand i juli-august. (synonym: Aster pannonicus, Aster tripolium)